Hvorfor ha med et forskningsmiljø?
Tre grunner går igjen:
- Kunnskap og utstyr. Et institutt har laboratorier, metoder og folk som en liten bedrift ikke har råd til å bygge selv.
- Troverdighet. Testresultater fra en uavhengig part veier tungt overfor kunder, reguleringsmyndigheter og finansiører.
- Tilgang til ordninger. Noen ordninger, blant annet hos Forskningsrådet og i Horisont Europa, forutsetter eller verdsetter samarbeid med et forskningsmiljø.
Eksempel: Norsep, SINTEF og NIVA
Norsep utvikler renset flyveaske som råmateriale i sement og betong, og som adsorbent for gjenvinning av nitrogen, fosfor og tungmetaller fra avløpsvann. De to markedene har hver sin partner.
| Partner | Rolle i prosjektet | Hvorfor akkurat dem |
|---|---|---|
| SINTEF | Utvikling mot sement og betong | Lang erfaring med tilsetninger som silikastøv, flyveaske, slagg og kalsinert leire, inkludert studier av reaktivitet, mikrostruktur, fasthetsutvikling og bestandighet |
| NIVA | Adsorbenter for vannrensing | Norges ledende vannfaglige kompetansesenter, med industri og kommunale renseanlegg som interesserte sluttbrukere |
| Innovasjon Norge | Finansiering | Bidrar til finansiering av bygging og drift av testanlegg og videre produktutvikling |
Poenget er at partnerne er valgt etter marked, ikke etter hvem man kjenner. Se hele caset.
Slik velger du partner
- Start med markedet. Hvem må tro på resultatene dine, og hvilket miljø har de tillit til?
- Be om referanser fra tidligere prosjekter med bedrifter på din størrelse.
- Avklar eierskap og publisering før søknaden skrives. Hvem eier resultatene, og hva kan publiseres?
- Beskriv rollene konkret. Skriv hvilke arbeidspakker partneren leder, ikke bare at «vi samarbeider med».
- Regn kostnaden inn i budsjettet og i finansieringsplanen.
Hva hvis jeg ikke kjenner noen?
Ta kontakt med instituttene direkte og beskriv problemet ditt i noen få setninger. De fleste har kontaktpunkter for næringsliv. Bruk også TRL-skalaen for å forklare hvor du står, så blir samtalen konkret.