Hva er egenfinansiering?
Egenfinansiering er den andelen av prosjektets totale kostnader som ikke dekkes av støtte. De fleste ordninger gir støtte til en andel av kostnadene, ikke alt. Resten må du finansiere selv.
Hvorfor varierer det?
Andelen avhenger av flere forhold, blant annet hvilken ordning, hvilken fase prosjektet er i og hvor risikofylt det er. I tillegg påvirkes den av statsstøttereglene, som setter en øvre grense for hvor mye offentlig støtte en kostnad kan få. Derfor finnes det ikke ett tall som gjelder alle. Ordningens egne vilkår gjelder.
Hva kan regnes med?
Dette avgjøres av vilkårene, men typiske kilder er:
- Egne kontantmidler og egenkapital.
- Lån fra bank eller andre finansieringskilder.
- Investorkapital.
- Egen arbeidsinnsats, hvis ordningen tillater det og timene dokumenteres.
- Bidrag fra partnere, for eksempel kunder eller industripartnere som går inn i prosjektet.
Slik dokumenterer du det
- Lag en finansieringsplan som viser alle kilder og hvor mye hver bidrar med, fordelt på år.
- Skille mellom bekreftet og forventet. Skriv tydelig hva som allerede er sikret, og hva som er under arbeid.
- Vis likviditet. Hvis støtten utbetales etter at kostnadene er betalt, må du kunne legge ut pengene.
- Ta med alle ordninger. Hvis du også søker SkatteFUNN eller andre ordninger, skal det framgå.
Hva med store prosjekter?
Prosjekter med anlegg og utstyr har høye kostnader. Norseps tilsagn på 7,8 MNOK fra Innovasjon Norge går blant annet til bygging og drift av testanlegg, og slike prosjekter har store kostnader. Da må finansieringsplanen være gjennomtenkt. Les mer i caset.
Hva hvis egenandelen er for stor?
Se på om deler av prosjektet kan deles opp i faser, om en partner kan bidra, eller om infrastruktur kan leies i stedet for å bygges. Siva kan være relevant.
Husk å sjekke gjeldende krav hos ordningseieren. De endres.